Valutamarkedet er stort sett kjedelig. Kursene beveger seg med brøkdeler av en prosent, meglerne drikker kaffen sin, og ingenting når kveldsnyhetene.
Men med noen års mellomrom skjer det noe vilt. Her er noen av de mest dramatiske, morsomme og smertefulle øyeblikkene de siste årene, og hva en valutastyrkeindeks viste (eller ville ha vist) for den som fulgte med.
Det sveitsiske jordskjelvet (januar 2015)
I årevis holdt Sveits' nasjonalbank (SNB) EUR/CHF over et gulv på 1,20. Meglere så på det som en garanti, og noen bygde belånte veddemål på det.
- januar 2015 droppet SNB gulvet uten forvarsel. Francen steg 30% mot euroen i løpet av minutter. Noen meglerhus gikk konkurs, enkelte tradere mistet sparepengene sine, og sveitsiske eksportører fikk plutselig en mye dyrere valuta.
Hva indeksen viste: helt fram til den dagen beveget CHF seg i takt med euroen, omtrent midt i kurven. Måneden før sjokket tapte begge 0,7% mot kurven. Så styrket francen seg med rundt 17% mot kurven på to handelsdager og ble med god margin den sterkeste valutaen i den. Hoppet var synlig mot hver eneste valuta, ikke bare mot euroen. Å varsle på forhånd kunne indeksen derimot ikke: et gulv som en sentralbank forsvarer, skjuler presset helt til den dagen det gir etter.
Pundets lynkrasj (oktober 2016)
- oktober 2016 klokken 07.07 Tokyo-tid falt britiske pund 6% på to minutter, fra 1,26 til 1,18 dollar. I løpet av noen timer hadde det hentet inn det meste.
Ingen vet sikkert hvorfor det skjedde. Noen ga skylden til handelsalgoritmer som løp løpsk, andre til en feiltastet ordre. Bank of England undersøkte saken og konkluderte med at tynn likviditet og automatisert salg falt sammen.
Hva indeksen viste: GBP hadde allerede vært den svakeste valutaen i kurven siden brexitavstemningen fire måneder tidligere, og lå kvelden før krasjet rundt 14% ned mot kurven. Lynkrasjet var dramatisk, men bare et symptom. Svakheten hadde ligget i diagrammet siden juni.
Den tyrkiske liren: en katastrofe i sakte film
Liren kollapset ikke på én dag, den smeltet over flere år. I 2015 kostet én dollar omtrent 2,7 lira, i 2023 kostet den 27. Det er et verditap på 90%.
Årsakene var en blanding av ukonvensjonell pengepolitikk (rentekutt midt i høy inflasjon), politisk innblanding i sentralbanken og svekket tillit blant investorer.
Hva en indeks ville ha vist: FX Compass følger ikke liren, men i enhver kurv som inneholdt den, ville den ha ligget sist år etter år. Enkeltpar hoppet opp og ned, mens helhetsbildet viste et jevnt fall. Uansett hva du sammenlignet med, tapte liren.
Liren viser hva som skjer når pengepolitikken kjemper lenge nok mot markedet: til slutt taper valutaen.
Yenens lange farvel (2021 til 2024)
Yenens fall kom gradvis og var likevel oppsiktsvekkende. I januar 2021 fikk man omtrent 103 yen for én dollar, i midten av 2024 var det 160. Det er en svekkelse på 35%.
Utenlandsreiser ble dyre for japanerne, mens besøkende i Japan kunne kose seg med billig sushi og rimelige hoteller.
Hva indeksen viste: JPY falt mot alt, ikke bare mot dollaren. I løpet av de tre og et halvt årene tapte den rundt 26% mot kurven og endte sist av 16, svakere mot euro, pund, australske dollar og til og med fremvoksende valutaer som zloty og forint. Det var mer en historie om en svak yen enn om en sterk dollar.
Euroen ved paritetsgrensen (2022)
I 2022 falt euroen under paritet mot dollaren for første gang på 20 år, og i september var EUR/USD nede i 0,9536. Europeere som reiste til USA, fikk en kostbar kurs.
To ting lå bak: energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina og de aggressive renteøkningene fra Fed.
Hva indeksen viste: bildet var mindre dramatisk enn EUR/USD antydet. Mot dollaren var euroen virkelig svak, men den styrket seg mot yen, svenske kroner og en del sentraleuropeiske valutaer. Fra januar til slutten av september tapte den bare rundt 1% mot kurven, mens dollaren steg 18%. Indeksen viste en moderat svak euro, ikke en som kollapset.
Hva disse episodene har til felles
Hver gang ga én enkelt valutakurs et ufullstendig og noen ganger misvisende bilde.
- Francen fulgte euroen helt til dagen gulvet ble fjernet, og steg så 17% mot kurven på to dager.
- Pundets lynkrasj var støy oppå en svakhet som hadde vært synlig i månedsvis.
- Lirens fall var bredt og jevnt lenge før det havnet i overskriftene.
- Yenen falt mot alt, ikke bare mot dollaren.
- Euroens «kollaps» i 2022 var moderat svakhet. Det var dollaren som skilte seg ut.
Vil du se hvordan valutaene dine står seg i dag? Sjekk den levende styrkeindeksen på FX Compass. Den oppdateres hver handelsdag med sentralbankenes referansekurser.
Disse periodene på dashbordet
Disse lenkene åpner dashbordet med riktige valutaer og datoer:
- CHF, EUR, GBP og USD fra 2013 til 2016, rundt francsjokket
- GBP, EUR og USD fra juni 2016 til juni 2019, de tre årene etter brexitavstemningen
- JPY mot USD og EUR fra 2021 til midten av 2024, yenens lange nedtur
- De store valutaene det siste året, for dagens bilde
Valutamarkedet kan være vilt, morsomt og skremmende. En styrkeindeks spår ikke neste sjokk, men den gir helhetsbildet som sentralbanker og institusjonelle investorer alltid har lent seg på, og i dag kan hvem som helst bruke det. Neste gang noen sier at euroen kollapser, ta en titt på indeksen først. Kanskje blir du overrasket.